I dag, 3. juledag, ble det en liten tur ut i vintervakre Norge som badet i solskinn. Det var iskaldt, og jeg som elsker svaner, orket jeg ikke engang skifte objektiv til tele da de kom svømmende. Men tilbake til julaften, jo, tanna mi brakk. En av de forreste jekslene. Natt til 1. juledag, akkurat den dagen i året hvor alt er stengt. Jeg må alltid planlegge det jeg skal for å ha krefter. Med ME er det å skulle oppsøke tannlege og bare det å sitte og gape, en stor påkjenning. Så i natten lette jeg på nett. Fra før av har jeg erfaring fra tannlegevakten i Oslo. Der er det alltid lang kø, og det blir så lang ventetid at jeg er utslitt før jeg kommer til. Min egen tannlege var åpent fra 3. juledag, men det ble for ubehagelig å vente. Jeg fant at det var to tannlegevakter til, så noe har skjedd i løpet av årene. Ikke visste jeg at det var privat, men jeg sovnet, fikk ringt og bestilt time. Fikk time rett og slett 1 juledag. Fantastisk. Hvile og til Oslo, bare en halvtime på venterom. En dyktig, iransk tannlege fortalte at tanna mi var ille ute, at jeg måtte ha krone, men at han kunne lappe litt midlertidig. Det kom ikke som noen overraskelse. Jeg hadde sett i speilet at tanna lå dårlig an. Men han foreslo å begynne prosessen med å sette på krone. Uten nøling satte han bedøvelse, og jeg pleier alltid å si at jeg helst ikke vil bedøves, men her gikk det unna. Han skvatt litt da jeg bemerket eller spurte om bedøvelse var nødvendig, og han kunne si at det ble så mye vond borring at jeg skulle bare være glad til. Og han borret og slipte i en halv time, så jeg var glad for bedøvelsen. Det som ikke var like hyggelig, jo REGNINGEN! 6500 kr for cirka en halvtimes behanding. Jeg ble litt nummen må jeg si. Vi er ganske mange som ikke akkurat kan hoste opp 6500 kr i romjula. Han nevnte at det var helgetillegg. Men dette er jo bare første av tre behandlinger, så hva denne behandlingen vil komme opp i gjenstår å se. Vel, jeg er veldig fornøyd med å ha en liten "metallklump" som beskytter siste rest av en tann og som gjør det mulig å spise og nyte juledagene. Heldigvis syns Sigmund at prisen var helt ok.
Vi kjørte langs Oslofjorden i dag og havnet i vakre Drøbak på bildet over. Jeg fikk både tatt bilder og kjøpt meg et Beck Söndergaard-skjerf, en blanding av ull og silke. (Se bildet nederst)
Det er ganske så annerledes å se det landskapet man forbinder med sommer, dekket av is og snø. Mens jeg tok bildet over, tok jeg meg i å drømme om og se dette for meg med sol, blomster og grønn plen og mennesker som nyter livet ute. Det er tre måneder til april, og da begynner jo de første spirene til liv. Jeg gleder meg.
Ja, her fikk jeg med en Drøbak-svane som så ut til å ha det ganske bra tross kulda. Jeg har som motto: Aldri dra å fotografere uten å ha med et par brød! I dag hadde jeg ikke det, for jeg trodde virkelig ikke det skulle dukke opp en svane. Så heretter tar jeg med mat, for plutselig er det noen som vil nyte godt av brødsmuler.
Skjønne Sara var selvsagt med
Dette bildet viser Oslofjorden helt frossen, og det var bare en kilometer fra åpent hav, og her gikk folk på isen. Oslo ses i det fjerne.
Her lå fargeglade kajakker i vinteropplag
Og her er mitt nye, røde skjerf kjøpt for penger jeg fikk i julegave:
Jeg ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt god jul! Og håper du ikke har vondt hverken i tann eller andre steder! Uansett: Det er heldigvis hjelp å få når man trenger det!
