Jeg har lest "Sommeren uten menn" av Siri Hustvedt, nyter sommeren på sitt beste, og har en ubedt gjest hos meg

Sommeren er på sitt aller vakreste og varmeste. Jeg nyter den alt jeg kan. Tiden går mest med til fotografering og lesing. Som overskriften sier, jeg har nettopp lest Siri Hustvedt sin "sommeren uten menn". Jeg leste den uten å ha hørt noe om den på forhånd, og jeg ble begeistret, men det var små ting jeg reagerte på. Derfor googlet jeg meg fram til flere bokanmeldelser, og fant selvsagt ulike meninger om den.

Min egen mening er at dette er en god bok, en bok jeg vil anbefale. Den hadde en fantastisk åpning, men det var synd at den ikke holdt helt til slutt. Slutten virket amputert, akkurat som Siri Hustvedt hadde dårlig tid. Den var også litt langdryg i noen partier, men samtidig var det en vakker bok om det å være kvinne i ulike faser av livet. Hovedpersonen selv, en kvinne på 55 år, fikk helt uten noen følelse av det var noe galt med ekteskapet, beskjed om at mannen trengte pause. Etter 30 år. En 20 årig yngre kvinne kapret hans hjerte (eller hva det nå enn var!),  og i boka ble hun bare kalt "Pausen". Hovedpersonen fikk sjokk, ble psykisk syk, og etter en kort tid på psykiatrisk samlet hun sammen "restene av sin eksistens" og besøkte sin mor på aldershjemmet, og bodde i et hus i nærheten hele sommeren. I denne tiden skjer det mye spennende som gjorde at jeg brukte bare en dag på boka. Det var nok litt unødvendig med så mye "name-dropping". Navnene på ulike filosofer, litteraturvitere osv virket mest som en måte å skulle intellektualisere stoffet,  uten hell vil jeg si. Moren min ville kalt det åndssnobberi.  Forfatteren er selv litteraturviter, og har lest seg godt opp på flere andre fag også, og disse viser hun til. Dermed fjerner boka seg kanskje litt fra det "folkelige", men for egen del var det bare morsomt fordi jeg har vært "innom" både Kant og Hume og de hun nevner. Det var også et par historier som virket lite troverdige, men som ikke hadde betydning for hovedinnholdet.  Slutten på boka var altså noe snau og kanskje litt lite spenstig, men så var ikke slutten det viktigste. Prosessen hovedpersonen gjennomgikk en sommer der hun hadde blitt forlatt av mannen,  og hennes samspill med andre mennesker i denne perioden, var det boka dreide seg om.

Er du innom bloggen min og har en bok å anbefale, så tar jeg gjerne imot. Jeg har for øvrig lånt en stabel med bøker på biblioteket i Stavern. Jeg har nå begynt å lese litt i bøker før jeg bestemmer meg om jeg vil gi den en sjanse. Noen bokanmeldelser har jeg også "jukset" meg til. Nå står det mellom fire titler: "Og så kom du", "Havets katedral", "kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" og "taushetens konsekvens".  Forresten har folk på facebok også tipset meg om gode boktitler, og det samme har noen venninner gjort.

Men når jeg får en sjanse, skal jeg kjøpe meg et par bøker til av Siri Hustvedt som jeg vet ligger hakket over den jeg her har lest, og da må det være glitrende. Jeg vil gjerne lese "det jeg elsket" og "den flammende verden".

Livet på ferie dreier seg ellers mye om de små ting. I hytta vår har vi fått en ubuden gjest som ikke skjønner at dens besøkelsestid er over. En liten mus. Den har nå vært her i flere dager, og først skvatt jeg, så har jeg følt overdreven empati for den med bekymring om at den skal dø av sult og dehydrering. Men nå kom den fram igjen, midt på stuegulvet fordi jeg hadde sittet MUSEstille i lang tid. Den litt lodne skapningen er en smule ekkel, syns jeg. Musefeller er kjøpt inn og satt opp, men den er en skikkelig "luremus" for den lar seg ikke friste av den. Dessuten har den funnet seg sitt skjulested, selvsagt under et skap som er lastet til trengsel med servise og som er så tungt at det ikke kan flyttes på, og der, bak et bein på skapet, sitter den. Min kjære hund Sara er blottet for jaktinstinkt, så henne er det ingen hjelp i. Noen har foreslått at vi burde hatt en katt, men selv en liten pus ville ikke kommet under det skapet, men en katt ville kanskje lokalisert den og ventet tålmodig på musens nattlige utflukter fra plassen under skapet. Men det er altså ingen katt her, og hverken Sara eller vi mennesker klarer å lokke fram den musa, og med åpne dører lar den seg heller ikke friste til å spasere ut i det fri. Så kanskje den forblir en ekstra og ubedt feriegjest her.

Ellers skjer det mye annet hyggelig. Vi har hyggelige hyttenaboer. I går var vi på ekte turisttur med båt fra Stavern og litt rundt omkring før vi gikk i land på Citadelløya. Siden min aksjonsradius hva det gjelder gåing er sterkt begrenset, nøt jeg en stund liggende i gresset mens jeg bare nøt freden og den vakre blå himmelen. Menneskene i den overfylte båten forsvant inn på en slags sightseeing i Citadellet, en guidet tur med litt undervisning i gammel historie. Å ligge i gresset var vederkvegende, og mens det er et overforbruk i vårt samfunn av typen "Mindfulness", "Lightning process" og andre tilsvarende "kurs", så har jeg ingen problemer med å fokusere på øyeblikket og nyte det til fulle.  For øvrig var det flott å se Stavern og omgivelser fra sjøen.

Her er et bilde fra turen utover:

Og et bilde av Stavernsodden fyr:

Jeg får tatt litt bilder også, men føler for å gjøre litt annet i denne ferien. Jeg får også med meg nyhetsbildet, og føler bare en enorm tristhet over flyet som ble skutt ned over Ukraina der nesten 300 uskyldige ble drept. Samtidig slutter ikke Israel å skyte på sivilbefolkningen i Gaza. Det er ufattelig trist at barn blir drept. (jeg er ikke uenig i at konflikten i Midt-Østen har nyanser). Det skjer veldig mye av ufattelig triste ting i vår verden.

Samtidig må vi andre forsøke å leve livene våre så godt vi kan. Jeg har stor respekt for de som gir hjelp på ulike måter, og som ikke bare smykker seg med fine ord om urett, krig og vold i verden. Jeg husker fra langt tilbake da Lars Klevstrand sang med stor intensitet: "Dei som spelar makteslause, spelar makta til dei få". Likevel er det vanskelig å få gjort noe som enkeltmennesker, og å vise solidaritet og ikke minst, empati, er av det gode. Jeg skulle ønske at jeg kunne hjelpe. Likevel mener jeg at Norge som nasjon kunne gjort mye mer for å hjelpe på ulike hold der det er konflikter og katastrofer, og da mener jeg ikke militær hjelp, men hjelp til å løse politiske konflikter i samarbeid med FN og andre og via diplomatiske kanaler,  tørre å ta stilling, være enda mer til stede i ulike typer hjelpearbeid samt mer økonomisk støtte til mennesker i nød.  Jeg har aldri vært noe partipolitisk menneske, men jeg er både et politisk menneske og mye annet. Det betyr at jeg bryr meg. For noen kan det kanskje virke naivt, men for meg har dette med å bry seg å gjøre med et uttrykk. Et sterkt og svært vakkert uttrykk kan være å gå i lys-tog, vise solidaritet, på linje med et minutts stillhet. Der  mange mennesker er sammen og tenner lys, er nydelig. De fleste av oss har mulighet til å vise empati og kjærlighet på ulike måter.

Jaaa, og så har jeg fått meg en tur til drømmestedet Mølen:

 

Da var dette blogginnlegget kommet til veis ende, og jeg vil avslutte med et bilde av verdens vennligste og nydeligste hund som har det litt varmt i disse dager, men som får kjølt seg ned ved hjelp av våte håndklær. Selv planlegger jeg å ta årets første bad. I havet!  Mon tro om Sara vil ta en dukkert sammen med meg!?

GOD SOMMER, og takk for at du besøkte bloggen min!!!