Velkommen til bloggen min

torsdag 22. mai 2014

Stavern på 17 mai

På tide å skrive et innlegg om 17 mai nå før det egentlig er for sent. Tida går fort på denne årstiden. Har  lyst til å skrive at i går følte jeg at sommeren var kommet. Plutselig kom varmen også.  Fra jakke-vær til kortermet-vær kan man si. Vidunderlig.

17 mai var nydelig, men litt kjøligere. Jeg var så heldig å få en langhelg i Stavern i forbindelse med 17 mai. Jeg tenkte at den store forskjellen mellom påsken og nå var selvsagt at alt var blitt grønt, men også at fuglekvitteret var kommet. Jeg følte meg så glad over alle tonene, vårtonene fra ulike fugleslag. Kan ikke huske at jeg merket meg sånt da jeg var yngre. Må være alderen! Mange gleder i å bli eldre, legger merke til flere detaljer i naturen. Fikk ikke fotografert så mye, men litt. Over er fra Stavern by, og jeg fikk tatt bildet mens det var vindstille med speiling og solnedgangslys.

Dagene går fort ja, har veldig mye på gang. Å være syk og skulle rekke mye er en utfordring. Vil jo at kreftene skal holde, og må da porsjonere. Jeg sover veldig mye mer enn før. Vet ikke om det er alderen eller sykdommen, men plutselig sovner jeg på sofaen i flere timer, og midt i et godt TV-program. Egentlig er det bare godt.

17 mai ble flagget heist, vi spiste middag på "sydvesten" i Helgeroa, og etterpå var vi i Stavern, skulle egentlig se på folkelivet, men det var veldig tomt der.

Jeg er opptatt av ME-saken, og gleder meg saftig over at Kavli-fondet har gitt 2,3 millioner kroner til forskningen som foregår på Haukland sykehus ledet av de to kreftlegene Fluge og Mella. De trengte 20 millioner til forskningsprosjektet, og det har de nå. Så gledelig! Det gir håp til mange ME-syke i landet vårt.

Nederste bildet er fra "sydvesten" restaurant i Helgeroa, og der har vi vært en 17 mai tidligere også. (hvorfor skriver jeg 17 uten punktum, jo fordi maskinen da lager stor bokstav etterpå, veldig upraktisk). Det er altså et danseband som spiller på "sydvesten" hver 17 mai. Jeg liker såvisst ikke danseband, men disse gutta er flinke, og kanskje er det ikke danseband for de spiller gamle "svisker". Klientellet er fra 40+ og oppover, noen få barn. Og jeg skjønner hvorfor de eldre søker seg dit på en slik dag, for det spilles altså "en tango for to", "en liten pike i lave sko", "det hender så mange på Hovedøen", "når kastanjene blomstrer i Bygdø allé", altså sanger som ble spilt mye da mine foreldre vokste opp. Så jeg føler meg litt for ung til denne musikken, men den er jo fylt av enorm glede, og jeg må innrømme at den fylte meg med "nostalgi" og gode minner fra barndommen.
























Håper du også hadde en flott 17 mai. Ha en fin dag, og takk til deg som titter på bloggen min!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar