I dag har Sara klart bronsemerket til lydighet. Det var
Sigmund og Sara som samarbeidet om å klare det. Det
skjedde under ubehagelige forhold som dårlig vær og
vått gress. Ti av hundene torde ikke stille til prøve.
Fire stilte, to strøk, og Sara og hennes gode venn Mikkel
(en
toller) klarte seg, men Sara var BEST!! Hun fikk 143 poeng,
og grense for bestått er 90 poeng!
Jeg er bare så stolt av henne. Det var jeg som begynte å
trene henne i sitt, ligg og bli og gi labb. Man gir ikke
labb
på lydighetskurs altså. Det er noe med gjeterhunder, de
er noen glupinger!!
Gratulerer med Sara! Får nesten litt tårer i øynene av å lese om henne :) Ikke rart du er stolt, hun virker som en veldig spesiell liten personlighet. Og utrolig nydelig er hun :)
SvarSlettOg når man har hatt dachser, setter man kanskje ekstra pris på lydighet... Ikke for det, dachsen er herlig, og av og til savner jeg det å ha en i huset, men staheten savner jeg ikke :)
Jeg er stadig innom her og både leser og nyter vakre bilder. Kjenner meg godt igjen når du skriver om ME og sykdom. Dessverre er formen min for tida så dårlig at det blir lite kommentarer, men i dag ble det altså en.
Håper du har så gode dager du kan ha, og at du nyter de gode stundene. Så håper vi på at forskningen snart kommer ordentlig på banen og etterhvert gir oss mulighet til behandling.
Ønsker deg en strålende helg :)
Lise
Kjære Lise, GJETT OM DET VAR EKSTRA HYGGELIG med hilsen fra deg for det er så lenge siden!! Tusen takk skal du ha, og så koselig at du ble litt rørt over Sara'n min. Hun er HELT spesiell, og nesten for snill. Dachsene er jo supergode og snille, men hun her, ubeskrivelig flott hund med et så rolig gemytt at hun tilpasser seg alle forhold. Tusen takk, og hun er selvsagt enda nydeligere i virkeligheten. Hun har til felles med dachser at hun er veldig kosete. Det er litt sant at man setter ekstra pris på lydighet når man har hatt tre dachshunder, haha, men dachsen er herlig, uansett. Men det blir ikke flere av den rasen på oss, nå er vi helt frelst på gjeterhund av typen shetland sheepdog. Det eneste er at hun er litt forsiktig av seg, eller hva skal jeg si, hun er ikke en kraftig bygd hund, så hun må behandles forsiktig. Som valp kan de lett brekke et ben, og det visste vi ikke. Men hun hopper nå opp og ned av ting og virker helt ubesværet.
SlettSå du er uten hund? Åhh, da skjønner jeg du savner en liten en. Kan altså anbefale hun her, og hun er veldig ME_vennlig også om man kan si noe sånt.
Så koselig at du er innom her og leser da!:)
Leit å lese at formen din er så dårlig, da hviler du mye, du er ikke alene om det, jeg syns bloggen min har vært veldig passiv siste halve året. Håper på bedring av deg. Tusen takk for gode ønsker til meg, Jeg er mest opptatt av å nyte tiden vi er i og har foran oss, og blir litt stresset fordi jeg vet hvor fort de deilige vår- og sommerdagene går. Javisst, forskningen, om den bare kunne gjøre et stort hopp fram så vi kunne få hjelp med en medisin som virker.
Tusen takk igjen, ønsker deg en god helg som begynner i morgen:)
Håper du orker iallfall litt mer enn hva jeg orker, det er bare en så tøff sykdom. Og så mye manglende forståelse fra folk som slett ikke vet, og tror at om man ser frisk ut og klarer to timer sammenhengende i en sofa, så er man frisk(ere), så det er også en ensom sykdom.
Gode tanker og
Hilsen Kjersti