Mye som skjer-lite å blogge om

Av og til går tiden med masse små hendelser, men ingenting som det er noe å blogge om. Siste tiden har jeg hatt en syk hund som snart er friskmeldt. Hun var en hel dag hos dyrlege med blodprøver og røntgenbilder. Diagnose: veldig irritert tarm. Årsak: Ukjent. Kr 3300 var det verdt. Skånekost og zolac.

På besøk hos venner på verdens deiligste fiskegryte med nydelig kake til dessert, og den virkelig "gode samtalen", og endelig noen å prate politikk med. For hva stemmer vi ved neste valg? Dessuten var det godt å bli påmint at Marx ikke er gått ut på dato, at miljøvern fortsatt er noe å kjempe for selv om de fleste politiske partier ikke prioriterer dette. Nå har vi hatt samme regjering i snart 8 år. Hvor sunt er det for et demokrati at de samme sitter med makta i enda en regjeringsperiode? Men hvor bra er det å slippe høyrekreftene til? Jeg har noen måneder til å tenke på. Uansett syns jeg det er viktig at ALLE bruker stemmeretten sin, dess større valgdeltagelse, dess bedre fungerer demokratiet. Jeg var i min ungdom medlem av et politisk parti, men jeg har jo innsett for lengst at jeg ikke er noe "partipolitisk" menneske; til det er jeg for pragmatisk. Men jeg er nok fortsatt et "politisk" menneske. Politikk handler om menneskers mulighet til å påvirke sin egen hverdag, og også til å påvirke det som skjer globalt.  

Så et kjempekoselig shoppingbesøk med en venninne der jeg klarte å styre klar av de største fristelsene, og der besøket på kafé var det beste. Prat og å kikke på menneskene var fint.

På besøk hos en venninne. Tenk,  hun hadde laget og tent 8 islykter bare for at jeg skulle komme! Sånt varmer langt inn i hjerterota. Super venninnekveld! 

Og så er altså årets tre mørkeste måneder unnagjort, ja, ikke for at jeg setter livet på "vent" noen gang, men dog, februar er nå, og lyset er på vei tilbake.

Jeg venter overhodet ikke på at jeg noengang skal få testet ut rituximab mot sykdommen min. Heller ikke orker jeg delta noe særlig i hva som skjer på ME-fronten. Det er så mange temaer, så mye diskusjon. Jeg har ikke krefter til det. Heldigvis er det noen ildsjeler som står på og som fortsetter å kjempe en kamp som for meg ser nokså håpløs ut. 

De viktigste tingene blogger man ikke om, de forblir i min private sfære. Det var forresten en som skilte mellom den personlige og private sfære. Det ga meg noe å tenke på. 

Jeg koser meg hver lørdag med programmet "Hver gang vi møtes", det er nært, fint og alltid god musikk! Et utrolig bra programkonsept. 

Jeg syns stadig jeg lærer noe nytt om livet!

Ønsker deg som fortsatt titter tålmodig innom bloggen min en flott uke!